Etter å ha lest de fleste bøkene om trening for klatring mente vi det var noe som manglet. Ingen av bøkene der ute samlet alle de ulike prestasjonsfaktorene mellom to permer, og var ofte skrevet på et faglig nivå som gjorde det vanskelig å forstå og anvende innholdet. Målet vårt med boken ble altså å samle så mye som mulig i én bok og skrive det på en måte som gjør innholdet tilgjengelig og relevant for både nye og erfarne klatrere. I tillegg ønsket vi å lage en estetisk vakker bok. En som kan ligge på stuebordet, og som du kan sitte og bla i og bli inspirert av bildene alene.
Klatrebibelen er oversatt til Engelsk, Spansk og Fransk. Rettighetene er solgt til Polen, Italia og Taiwan.
Klatring er definert som en teknisk styrkeidrett. Teknikk er med andre ord et av de viktigste elementene å trene, men det vil for mange også være det vanskeligste. Hva er så teknikk, og – kanskje viktigere – hva er god teknikk? Hvis man ser et barn som aldri har beveget seg i veggen før, vil det ha en intuitiv forståelse for balanse i veggen. Dette er et eksempel på god teknikk. På samme måte ser vi ofte at ferske klatrere som har et godt fysisk grunnlag, har en tendens til å bruke mye kraft fra armene for å komme seg opp veggen. Dette er et eksempel på dårlig teknikk. Teknikk har altså med balanse og kraftbesparende klatring å gjøre. Men er dette alt, og er det et universelt svar på hva som er god teknikk? Vi vil argumentere for at det er en del grunnleggende bevegelser og posisjoner som er universelle. Samtidig vil fysiske og mentale forutsetninger gi rom for stor variasjon i hvordan de ulike teknikkene benyttes.
I dette kapitlet presenteres grepsposisjoner, fotarbeid, fundamenter og spesifikke teknikker. Videre ser vi på hvilke av disse som passer til ulike typer klatring. Til slutt presenteres tips til teknikktrening.
Av alle faktorene som avgjør en klatreprestasjon, er det kanskje de fysiske som får mest oppmerksomhet. Og ikke uten grunn. Etter hvert som klatringen blir vanskeligere, blir grepene dårligere og det blir lengre mellom dem. Veggene blir brattere, og rutene, eller i det minste cruxseksjonene på rutene, blir lengre. Dette stiller stadig økte krav til fysiske faktorer som fingerstyrke, armstyrke, kroppsstyrke, utholdenhet og bevegelighet. Dette er enkeltfaktorer som er relativt enkle å trene, og som det er relativt enkelt å måle fremgang på. Hvis man ser på den tradisjonelle tredelingen i hvordan prestasjonsfaktorer i klatring vektes, kommer også de fysiske faktorene ut som hakket viktigere for prestasjon enn tekniske og mentale ferdigheter.
Fysikkapitlet tar for seg styrke, utholdenhet og bevegelighet - hva som er viktig, og hvordan du kan trene for å bli en sterkere, mer utholdende og mer bevegelig klatrer!
“The Brain is the most important muscle for training” - Wolfgang Gullich, Første person til å gå graden 9a med Action Direct i Frankenjura, Tyskland.
Sitatet til Gullich er brukt i stort sett alle artikler og bøker som omhandler mental trening for klatring. Det er ikke uten grunn: Sitatet treffer spikeren på hodet. For eksempel har du sikkert merket at du blir redd og klatrer dårligere teknisk når du beveger deg langt over bolten på ledklatring, eller hvordan mangel på selvtillit i veggen kan gjøre at du nøler og faller. Det mentale vil virke inn på alle deler av klatringen, og det er derfor like viktig å trene hodet som det fysiske og det tekniske.
I dette kapitlet ser vi på hvordan mentale teknikker forbedrer mentale ferdigheter, som igjen vil øke prestasjonen i veggen. Bedre mentale ferdigheter gjør at du på sikt vil være bedre i stand til å utnytte potensialet du har i deg, og dette kan utgjøre forskjellen på om du når målene dine eller ikke. Samtidig vil det også kunne gi deg mer glede av klatresporten. Ikke bare fordi du presterer bedre, men fordi du vil ha en innstilling til sporten som gjør at du vet hvordan du skal forholde deg til opp- og nedturer.
Taktikk er viktig for å prestere på en rute eller bulder, men mange av de taktiske elementene blir oversett. De vanligste elementene å fokusere på er hvordan ruten skal klatres – som hvordan de ulike sekvensene skal løses, med hvilket tempo du skal klatre, hvor du skal klippe fra og hvor du skal hvile, men du kan også være taktisk i hvordan du forbereder deg mentalt før du skal på veggen, og legge en plan for hvordan du skal tenke underveis. I et større perspektiv favner taktikk strategier for når du skal klatre, hvem du skal klatre med og hvor mange forsøk du skal ha.
Kapittelet presenterer de ulike taktiske elementene og hvorfor de er så avgjørende for prestasjonen. Deretter følger spesifikke eksempler på hvordan du kan legge opp taktikken for å onsighte og redpointe ruter og buldere samt taktikk i forbindelse med konkurranseklatring.
Getting strong is easy. Getting strong without getting injured is hard. (Wolfgang Güllich)
Det er mange årsaker til at skader oppstår, og å kunne forebygge skader 100 prosent samtidig som du trener for å bli bedre er utopisk. Det er likevel tiltak vi kan gjøre for å redusere risikoen for at de oppstår, og de viktigste tiltakene er styrketrening og hvordan vi styrer treningsbelastningen. Å trene grunnleggende fysiske ferdigheter som styrke, utholdenhet og koordinasjon gir oss et solid fundament for den klatrespesifikke treningen og gjør at vi tåler mer trening. God kondisjon, eller hvor mange kilo vi kan løfte i markløft, er ikke faktorer som er direkte avgjørende for hvor hardt vi klatrer, men gjør at vi kan tåle mer og tyngre klatrespesifikk trening og restituere oss bedre. God fysisk grunnform skaper et bedre utgangspunkt for å trene både fysiske og tekniske ferdigheter i klatring, og det er ikke uten grunn at allsidighet og variasjon mellom ulike idretter i barne- og ungdomsårene trekkes frem som en suksessfaktor på seniornivå i en rekke idretter.
Dette kapitlet tar for seg hvordan du kan trene både for å bli fysisk mer robust og samtidig redusere skaderisikoen i fingre, albuer, skuldre og knær. I tillegg ser vi på akutte skader og belastningsskader generelt og hvordan disse håndteres, de vanligste klatreskadene og hvordan disse håndteres, hva som er typiske problemstillinger for yngre klatrere og hva smerte egentlig er.
En klatreprestasjon er avhengig av mange faktorer. Dersom vi klarer å plassere disse i en treningsplan, kan vi oppleve større fremgang enn om vi kun gjør det samme hver gang vi er på trening. Ved å planlegge treningen kan vi trene både spesifikt og variert for å nå målene vi har satt oss, og samtidig ha kontroll på treningsbelastningen slik at vi ikke blir overtrent og øker risikoen for skader.
I dette kapitlet presenterer vi prinsippene som styrer de ulike treningsmetodene og hvordan disse kan plasseres i kort- og langsiktige treningsplaner. Kapitlet gir deg både et teoretisk og praktisk grunnlag for å lage dine egne planer, med eksempler på både kravsanalyse, langtidsplaner øktplaner, ukeplaner og periodeplaner.
.svg){kind=logo}